tirsdag 11. oktober 2011

Du veit det blir en god dag når..

Du veit det blir en god dag når det første din kjære sier til deg om morgenen er "har du ødelagt dusjen IGJEN??" Til mitt forsvar, forrige gang var 31 mai, riktignok i år. Jeg husker facebookstatusen min som noe sånt som "gratulerer med dagen kjære Tom Anders, jeg har ødelagt dusjen." Idag skjedde det mens jeg dusja, ganske upraktisk i grunn. Jeg stod og holdt i den dusjdingsen mens jeg skulle ta såpe, også glapp jeg hele greia så den falt i gulvet! Når jeg tar opp dusjdingsen igjen detter dusjhodet av! Nå spreller slangen rundt i dusjen som noe som vil kverke meg og det var i nettopp dette øyeblikket min kjære kommer inn på badet. Jeg tramper febrilsk på slangen og prøver å få stoppa monsteret, mens han ser oppgitt på kløna. Okei, å knekke festet til dusjhodet to ganger iløpet av et halvt års tid er kanskje litt mer enn gjennomsnittet..

Når dette baderomsdramaet er over, får jeg på meg klær og kikker ut av vinduet, så kommer nok en gang en heldig frase i mitt hode. Du veit det blir en god dag når det er is på bilen. Og du kjører moped til jobb. Over en halv time hver vei..

Til tross for denne starten har faktisk dagen blitt rimelig god! Det må sies :-)

mandag 10. oktober 2011

Husmorfail

Det går stadig opp for meg at jeg rett og slett ikke er av husmormateriale! Mitt forrige forsøk på melde meg inn i husmorklubben var å lære meg å strikke via youtube. Det gikk i grunn ganske bra! Ja, jeg klarte å strikke både og en og to og tre rader! Jeg strikket på bussen og jeg strikket på senga! Jeg skulle strikke meg skjerf! Jeg skrøt tilogmed av at jeg kunne strikke, og at jeg hadde lært det av min kjære venn; internett. Så kom det unngåelige.. Jeg strikket for stramt. Jeg strikket så stramt at jeg ikke klarte å få pinnen inn i masken! Så, når jeg kikket nærmere på mitt stole arbeid på et par cm oppdaget jeg at jeg hadde både mistet OG lagt til masker underveis! Uten å vite hvordan man legger til masker har jeg altså greid nettopp det. Etter en stund ble jeg ganske demotivert, og la fra meg strikkekarrieren for en stund.

Nå har en ny husmorånd kommet over meg og bestemte meg for å lære meg å HEKLE! Ja nemlig, hekling skulle bli min nye venn og jeg skulle bli god. Punktum. Det var jo bare en pinne å holde styr på, og mye lettere å oppdage at man har mistet masker! Det kjipe med å lære seg en ny ting er den såkalte læringskurven. Den er ganske flat hos meg, om den ikke går nedover. Jeg var stolt da jeg lærte meg luftmasker, men jeg kan jo ikke lage noen ting med bare luftmasker! Så jeg prøvde meg på staver, men da jeg ikke skjønte bæret ble jeg tipset av min medheklervenninne (som forøvrig er hele grunnen til at jeg startet med hekling) om at fastmasker var tingen å begynne med! Så jeg satte igang med ny giv, en rad luftmasker, en rad fastmasker.... Og der stoppet det. Tre prosjekter har jeg igang nå, tre grytelapper eller noe sånt, som ligger der med en rad luftmaske og en rad fastmaske og jeg skjønner ingenting.

Heldigvis har jeg en tålmodig venninne som bestemmer seg for å lære meg hekling over msn as we speak. Hvordan dette ender? Forhåpentligvis bedre enn de to skjerfene jeg har liggende på strikkepinner i nattbordskuffen..