Husmorfail

Det går stadig opp for meg at jeg rett og slett ikke er av husmormateriale! Mitt forrige forsøk på melde meg inn i husmorklubben var å lære meg å strikke via youtube. Det gikk i grunn ganske bra! Ja, jeg klarte å strikke både og en og to og tre rader! Jeg strikket på bussen og jeg strikket på senga! Jeg skulle strikke meg skjerf! Jeg skrøt tilogmed av at jeg kunne strikke, og at jeg hadde lært det av min kjære venn; internett. Så kom det unngåelige.. Jeg strikket for stramt. Jeg strikket så stramt at jeg ikke klarte å få pinnen inn i masken! Så, når jeg kikket nærmere på mitt stole arbeid på et par cm oppdaget jeg at jeg hadde både mistet OG lagt til masker underveis! Uten å vite hvordan man legger til masker har jeg altså greid nettopp det. Etter en stund ble jeg ganske demotivert, og la fra meg strikkekarrieren for en stund.

Nå har en ny husmorånd kommet over meg og bestemte meg for å lære meg å HEKLE! Ja nemlig, hekling skulle bli min nye venn og jeg skulle bli god. Punktum. Det var jo bare en pinne å holde styr på, og mye lettere å oppdage at man har mistet masker! Det kjipe med å lære seg en ny ting er den såkalte læringskurven. Den er ganske flat hos meg, om den ikke går nedover. Jeg var stolt da jeg lærte meg luftmasker, men jeg kan jo ikke lage noen ting med bare luftmasker! Så jeg prøvde meg på staver, men da jeg ikke skjønte bæret ble jeg tipset av min medheklervenninne (som forøvrig er hele grunnen til at jeg startet med hekling) om at fastmasker var tingen å begynne med! Så jeg satte igang med ny giv, en rad luftmasker, en rad fastmasker.... Og der stoppet det. Tre prosjekter har jeg igang nå, tre grytelapper eller noe sånt, som ligger der med en rad luftmaske og en rad fastmaske og jeg skjønner ingenting.

Heldigvis har jeg en tålmodig venninne som bestemmer seg for å lære meg hekling over msn as we speak. Hvordan dette ender? Forhåpentligvis bedre enn de to skjerfene jeg har liggende på strikkepinner i nattbordskuffen..